Er du lett å like?

Det slår meg at du har blitt litt mer erfaren etter hvert. Det kler deg godt, du har fått mer selvtillit, kunnskap og kompetanser og står rakrygget gjennom en imponerende karriere og fått til mer enn de fleste så langt. Men på en måte må jeg jobbe litt mer med å like deg. Og ja, det er min jobb som rekrutterer å lete etter de gode sidene, og de finner vi, men ikke sikkert andre gidder grave like mye som meg.

La oss si at vi ønsker å presentere deg til et styre og mulig arbeidsgiver for et førstegangsmøte.

Selv om vi driver en forretning som baserer seg på mange års erfaring, etablerte rutiner, intervjuteknikk, forskning, etisk riktig praktikk, nøye bakgrunnssjekker, validerte tester med mer, så spør jeg meg alltid innerst inne etter å ha truffet deg; hvor lett er det for andre og de rundt deg å like deg?

Nå vil jeg absolutt ikke anbefale noen å basere rekruttering på personlige preferanser, magefølelse og synsing, men likevel tenker jeg at du av og til kan tenke på hvordan du blir oppfattet av andre. Det ligger i menneskets natur å ønske å bli likt, men av en eller annen grunn er mitt inntrykk at av og til blir denne litt mer ydmyke egenskapen mindre fremtredende etter hvert. Av to helt likt kvalifiserte kandidater velges den som passer inn og ansettende leder eller styre kan ha en god dialog med og en viss form for personlig relasjon og tillit til.

Dette er spørsmål du kan regne med å få av meg om du er aktuell for en lederstilling:

Har du et eksempel på en situasjon hvor du valgte stole på andres mening i strid med egen oppfatning? Hvor viktig er det for deg å alltid fremstå som flinkest og best?  Hvordan håndterer du nederlag? Holder du fast på urett mot deg i lang tid, eller hender det at du kan la ting fare, og ser litt mer stort på det? Passer du på å være opptatt av andre enn deg selv, og når var forrige gang du gav noen et kompliment? Kan du beskrive en situasjon der det var viktig at du identifiserte og forstod andres behov, -hvorfor var dette viktig og hvordan gjorde du det? Hva mener du er det viktigste for å fremme mangfoldige team? Er du til å stole på, eller har du stadig hemmeligheter du vil dele? Føler du at du vil miste ansikt og image hvis du blir tatt i å ta en feil avgjørelse?   

Det er ikke sikkert spørsmålenes forkledning gjør dem åpenbare. Noe som er åpenbart etter mange år med kandidatmøter er likevel at de som er lette å like, ofte er opptatt av andre. De stiller gode spørsmål, er oppriktig interessert, reflekterende, sjelden bastante eller bedrevitende. De viser først og fremst egenskapen ærlighet ved åpent erkjenne sine styrker og begrensninger.

Så derfor lar jeg spørsmålet henge litt i luften, hvor lett er det å like deg?